Av Hugo Antonsen

Til da hadde Didrik Sereba  spilt sin beste omgang i Hødd-drakten, og knapt gjort en feil. Det heter at Hødd eide ballen i denne omgangen, men de eide ikke egenskapene som avgjør fotballkamper. Ikke i noen av de to endene av banen. Og akkurat det har vi sett før.

Derfor tapte Hødd 0-2 mot Vard Haugesund på Høddvoll!

Dette oppsummert omtrent som vårsesongen har artet seg for klubben, som rykket ned fra Obos-ligaen i fjor høst, og som skulle ned for å hente fart med nye, unge spillere. Men like lite som den unge amerikanske flykapteinen Edward A. Murphy jr. skal få skylda for prestasjonene til Hødd-spillerne, skimtes det håp om snarlig bedring.

I stedet blir det to uker fotballferie som et middels lag i 2. divisjon – bare to år etter at klubben slåss om opprykk til eliteserien. Men det er fortsatt de som mener at Hødd hører hjemme på et høyere nivå enn de er på i dag, og at de bør rykke opp så raskt som mulig. Sjansen er faktisk større for at Hødd rykker ned for andre år på rad.

Om dette virker dystert, da har jeg formulert meg slik at du forstår meg. For det kan skape dystre tanker når de voksne spillerne gjør flere «junior-feil» enn de unge. Eller når ballen går så sakte framover mellom Hødd-spillerne, at du gladelig tar en tur i pølsekøen – og ikke føler du har gått glipp av noe.

For tredje kamp på rad spilte Hødd med tre forsvarsspillere i en 3-5-2 oppstilling. Det har skapt plass for ferdighetene til Preben Sætre og Didrik Sereba på kantene; der sistnevnte spilte sin beste omgang siden han kom til Høddvoll for halvannet år siden. Men det avslørte samtidig at de tre bak mangler ulike ferdigheter i duellspillet.

I framoverspillet oppleves det at Hødd gjør det de kan for å være et 2. divisjonslag: Ballen går sakte, bevegelsene foran ballfører er få og slappe, og ballen går mer på tvers enn ei sløyfe i 80-årslag. Og der kommer vi til noen av Hødd sine utfordringer: Lørdag så vi antydninger til at ballen oftere enn normalt, ble spilt i lengderetningen og endte i innlegg foran mål. Men det ble sjelden farlig. Og det varte bare i litt over en omgang.

Hødd sine hastekjøp rett før seriestart, endte med de to spissene Amani Mbedule og Badr Rahhaoui. De to har scoret til sammen tre mål på 14 kamper. De er ærlige fotballspillere som legger ned hardt arbeid for å lykkes i og for klubben, men lykkes rett og slett ikke med det de er hentet til klubben for å gjøre: Lage målsjanser og score mål.

Da er vi også ved kjernen av det mange oppfatter som problemet, og som skaper usikkerhet rundt klubbens utviklingsmål: Klubben har bommet i spillerlogistikken de siste to årene, og gjort retrett i prosjektet «ny spillestil» som ble kansellert i fjor sommer da Hans-Erik Eriksen fikk sparken som trener.

Prosjektet «ny spillestil» skapte en usikkerhet som klubben fortsatt sliter med rester av, mens spiller-logistikken av samme grunn har ført til en utskifting av spillere som er unormalt høg. Det tar uansett tid å skifte spillestil, og den tida hadde ikke Hødd. De mistet også troen på at det var rett. Og da alt gikk galt og endte med nedrykk i fjor, endte det med åpne sår:

Ordtaket «Når krybben er tom, bites hestene» betyr, oversatt til vanlig språk, at i dårlige tider kan selv gode venner bli fiender. Slik gikk det med spillergruppen etter nedrykket. Det ble så ille at styret ble bedt om å fjerne Fredrik Skjølstad og Robin Shroot fra spillergruppen, og de fikk da også sine ønsker oppfylt med å bli solgt/leid ut til henholdsvis Kongsvinger og Viking. Når det nå snakkes om at Robin Shroot kan være på veg tilbake til Hødd, fordi Viking ikke vil forlenge leieavtalen, er vi usikker på hvordan det kan slå ut i spillergruppen.

Shroot har blant annet uttalt at han var for god til å spille i 2. divisjon, og ville for enhver pris vekk fra Hødd. Derfor er det mange sterke følelser i klubben rundt en eventuell Shroot-retur.

For det er nemlig større håp og framtid i mange av de nye unge spillerne. Hverken Bendik Riise (19) eller Eirik Franke Saunes (19) har gjort seg bort i første-elleveren, og førstnevnte har vært en av de beste på Hødd-laget vårsesongen under ett. I tillegg var Daniel Eid (19) den mest framgangsrike Hødd-spilleren før han ble skadet i mai. Og bak dem kommer flere.

Men å tro at det bare er å fylle laget med lovende juniorspillere, er feil. De trenger sjansen for å strekke seg og skape utvikling, og den skaper de best sammen med bedre og rutinerte spillere. Men de trenger ikke juling for å lære at de ikke er god nok. Det har aldri skapt utvikling.

I mellomtida leser vi oss opp på Murphys lov for å være best mulig forberedt, selv om den slett ikke er å anbefale. «Loven» ble til da John Paul Stapp, George Nichols og Edward A. Murphy Jr. undersøkte den menneskelige toleranse for akselerasjon under raketteksperimenter ved Edwards Air Force Base i California i 1949, hvor Murphy under disse forsøkene uttrykte følgende postulat:

«Om det er to eller flere måter å gjøre en ting på, og en av de to måtene kan føre til en katastrofe, da vil noen gjøre det.»