Av Hugo Antonsen

Det er ikke hver dag noen inviterer til gratis konsert med stjerneartister på programmet. Men når familiebedriften Ulstein Group feirer 100 år i Ulsteinvik, spares det ikke på noe. Og symbolverdien i å gi bygda en gedigen gratiskonsert i en tom dokkhall, gir en sursøt smak: Sur fordi hallen er tom og nedgangstidene skaper magre ordrebøker og få arbeidsplasser, men søt fordi bygda blir feira og invitert til å delta når den eldste arbeidsplassen markerer jubileum.

SCENE: Trommeslageren Bendik Hustadnes på sin mini-scene blant publikum. Foto: Hugo Antonsen

Det mer enn to timer lange showet ble ledet av en opplagt Thomas Numme, som geleidet publikum gjennom Ulstein sin kjente historie med noen morsomme vinklinger, samtidig som både innslag og selve showet ble produsert på to gedigne storskjermer.

Da Ulstein Mannskor fylte industrihallen med formannsstemmer i et usedvanlig klangfullt skift, manglet bare lyden av hammerslag, sveiseglimt og vinkelsliper for at de eldste gjestene under konserten hadde hentet vernesko og hjelm. I den grad et mannskor kan skape en sakral stemning i en industrihall, var de svært nærme i går.

STJERNE: Sigrid var utvilsomt et populært innslag blant de yngste. Foto: Hugo Antonsen

Saksofonisten Webjørn Sæther skapte en trolsk stemning høyt oppe fra en gesims i hallen, mens trommeslageren Bendik Hustadnes tryllet videre med trommene på en liten scene midt blant publikum. Alt i en kreativ iscenesetting som utnyttet industrihallen sitt potensiale.

Konfransier Thomas Numme var litt her og litt der, mobil fra hovedscene til småscer, stadig med nye gjester – unge og ikke fullt så unge, der også fire representanter for fjerde generasjon av Ulstein-familien fikk snakke om framtidsdrømmer og fortelle historier om sine foreldre.

Deretter trillet de ut stjerneparaden med Cezinando, og Sigrid – før Thomas Nummer inviterte til talkshow på scena med statsminister Erna Solberg som æresgjest, og i spann med søskenene, bedrifteierne og lederne Gunnvor og Tore Ulstein.

Det var det bare duoen Madcon som kunne matche. Det gjorde de til slutt.

Det ble et fyrverkeri og en bekreftelse på at også en dokkhall kan tåle en omstilling eller to, når den er tømt for vann.