Av Hugo Antonsen

Da teller vi ikke søskenbarn, tremenninger, onkler og søsken som har spilt sammen på Hødd; – da hadde i så fall lista blitt veldig, veldig lang. Eller som en spøkefugl sa det: Da ville alle de andre blitt nevnt.

– Hødd handler om arv og miljø, mer enn noen annen klubb i landet, seier Sindre Eid – som med sine 440 kamper for A-laget er den innflytteren med desidert flest kamper for klubben.
Sindre er fra Langevåg, kom til Hødd og spill i eliteserien i 1995, og ble værende. Nå er han inne i sin andre periode som hovedtrener for Hødd sitt A-lag, og selvsagt har sønnen Daniel (18) tatt sin plass i arverekkefølga: Plass i A-laget til Hødd er noe av det gjeveste du kan arve.
–Men du får ikke en slik arv. Du må jobbe for det og gjøre deg fortjent til den, sier Sindre.

Mens Sindre spilte på det som var av aldersbestemte landslag fra 16 år til OL-landslaget (1994), har sønnen Daniel gått den andre vegen: Fra å sitte mye på benken på guttelaget og i startfasen på juniorlaget, til han spilte sin første seniorkamp på rekruttlaget i fjor. Nå er han førstevalget på høyresida i forsvaret når han blir skadefri igjen, etter å ha gjort store framskritt det siste året.
– Det er ikke alltid enkelt å være far og trener, forteller Sindre. Men Daniel ser litt annerledes på det: På de aldersbestemte lagene i Hødd har det alltid vært faren til en av spillerne som har vært trener, derfor er ikke dette noen ny situasjon. Jeg opplever heller ikke at garderobepraten blir vanskelig fordi treneren er min far, sier Daniel.
Men Sindre opplever likevel at det ligger utfordringer i en slik situasjon.

LES OGSÅ: Isak (16) kan bli historisk

LES OGSÅ: Som far så barn og barnebarn…

LES OGSÅ: Som far så barn…

FAR OG SØNN: Pappa Sindre har problemer med å holde seg stående mot sønnen Daniel i en vennskapelig fight på kunstgresset. Foto: Hugo Antonsen

– Selv om jeg ønsker å opptre og bli oppfattet som profesjonell i alle situasjoner som trener, er det opplagt at andre utenfor kan oppfatte det annerledes. Og at jeg legger hodet på blokka. Derfor har jeg involvert de øvrige i trener-apparatet, og gitt dem beskjed om at de har en sterkere stemme når jeg vurderer Daniel som spiller. Deres medbestemmelsesrett er vektet sterkere der, sier Sindre, og forteller om hva som skjedde foran seriestart mot Vard i Haugesund i vår:
– Daniel hadde vært god i treningskampene, og jeg ønsket å gi ham sjansen fra start i første seriekamp. Da kalte jeg sammen trenerkorpset og fortalte om mine tanker, og ba dem korrigere meg om de var uenige. Jeg fikk klapp på skulderen og et «go!» Det var nok for meg, men jeg innrømmer at jeg var nervøs. Hadde ikke Daniel innfridd, var det mitt valg. Og jeg hadde fått trøkken for å ha prioritert min egen sønn.

Sindre slapp unna kritikk. Og helt fram til Daniel ble skadd, var Daniel en av de beste og jevneste på den degraderte Hødd-skuta. I et nyrestaurert Hødd-prosjekt, har 18-åringen stått fram som eksemplets makt i Hødd-systemet. Der arv og miljø ikke gir kortere veg til toppen, men hvor slektstreet forplikter til blod, svette og tårer.
– Det kan ikke være noen klubber i landet som er i nærheten av Hødd når det gjelder tradisjoner for arv og miljø, selv ikke om en tar med klubbene i breddefotball. Og det er ikke minst kjekt å oppleve at det også skjer nå – ikke bare som et historisk tilbakeblikk fra «den gang da», sier Sindre.

Det er flere eksempel på far og sønn, som trener og spiller i Hødd. De fleste husker Lars Arne Nilsen og hans sønn Sivert fra suksessåret 2012, da klubben hentet hjem Kongepokalen. Men det har bare skjedd to ganger tidligere at tidligere Hødd-spillere har vært trener for sin egen sønn på A-laget. Og det er ikke hvem som helst:
Otto Sundgot var A-lagstrener i 1989-90 og hadde sønnen Ole Bjørn på laget, mens Kjetil Hasund var assisterende trener samme sesongene og hadde sønnen Geir på laget. Både Ole Bjørn og Geir gjorde seg godt bemerket både da og senere. I dag har Otto, Kjetil og Sindre 2., 3. og 5. plass på adelskalenderen i klubben.

– Når det blir så tett, er det vel en fare for at man trøtter hverandre ut med fotball-prat hele døgnet?
– Ingen fare, sier Daniel og Sindre nesten i kor.
– Vi har en avtale om at vi ikke snakker fotball hjemme. Det legger press på oss begge to, men det er kjekt å la være. Ellers kunne det fort bli litt mye, sier Daniel – før han hever øyenbrynene og legger til:
– Men uten mamma hadde ikke hjemmet vårt fungert. Hun gjør alt, absolutt alt. Og er vårt samlingspunkt. Derfor er det også godt å legge vekk jobben når vi kommer hjem, ikke minst i respekt for henne, sier Daniel og ser bort på faren som nikker og smiler.

Mamma heter Arlen Rønning Eid og klarer å få tid til å være en av de beste maratonløperne i regionen!
–Vi har vært bevisste på å legge jobben fra oss når vi kommer hjem. Det er vårt fristed, hvor vi i stedet gjør familieting sammen. Og da er det ikke plass til fotball. Vi snakker i stedet fotball på klubbhuset, og er det noe jeg vil snakke med Daniel om som angår Hødd og han som spiller, så tar vi et møte på mitt kontor på Høddvoll. Jeg mener det er best at vi gjør det slik, og på den måten opptre slik jeg gjør overfor de øvrige spillerne. Det skaper likhet og oppfattes profesjonelt, sier Sindre.

FAR OG SØNN: Det er ikke første gang i Hødd si historie at både far og sønn er på adelskalenderen, samtidig som de er henholdsvis trener og spiller i klubben. Otto Sundgot og Kjetil Hasund spilte samme rolle for sine sønner Ole Bjørn og Geir. Foto: Hugo Antonsen

Daniel er en av syv spillere i og rundt A-laget, som er andre og tredje generasjon med A-kamper for klubben:

• Peter Hasund er tredje generasjon i rekkefølge etter farfar Kjetil og pappa Geir.
• Bendik Rise er tredje generasjon etter morfar Severin Myklebust og onkel Sverre.
• Sivert Pietoth er andre generasjon etter pappa Einar.
• Tvillingene Isak og Daniel Haanes er andre generasjon etter pappa Håvard, som også er nåværende styreleder i Hødd Fotball.
• Aleksander Rekdal er andre generasjon etter pappa Torbjørn.

– Det at Daniel har slitt og møtt mye motgang før han opplevde at ting løsnet, er kanskje det mest lærerike. Du blir sterkere av motgang, og du lærer å slåss og jobbe hardt for å nå dine mål. Jeg vet at Daniel har jobba hardt for det han nå opplever, sier Sindre.
Og Sindre opplever også det som ga Hødd så sterk posisjon i hans yngre dager; – at andre gutter i nabolaget ser at en av deres egne når opp.

– Det skaper identitet, og det er særdeles viktig når en ønsker å bygge miljø og kultur. Nå har vi fire juniorer i troppen som har gått vegen fra de yngste klassene i klubben. Og det er flere på gang. Akkurat der ligger en av mine store ambisjoner som trener, sier Sindre – drar munnvikene bakover og myser med hele ansiktet, før han legger til:
– Det handler uansett om aldri å gi seg, om å bli bedre hele tida. Og å tro at mulighetene og framgangen kommer bare du jobber hardt og lenge nok. Til sist handler det om å bli god nok!

– Jeg var liten og treg, og var ikke førstevalget på guttelaget. I fjor fikk jeg spille A-lagsfotball for første gang, etter mange år med motgang. Jeg er større og sterkere, og har vokst 15 cm på halvannet. Det skaper både utfordringer og utvikling, forteller Daniel.

LES OGSÅ: Isak (16) kan bli historisk

LES OGSÅ: Som far så barn og barnebarn…

LES OGSÅ: Som far så barn…